I en tidligere artikkel redegjorde advokat Hauge for forsikringsdekningen ved behov for advokatbistand i forbindelse med ulike former for personskade.

Forsikringsdekning av advokatbistand kan også være aktuelt på andre rettsområder, for eksempel innbefatter innboforsikringer som regel en rettshjelpforsikring. De fleste fagforeninger og mange interesseorganisasjoner yter rettshjelp innenfor sine områder. Dersom man ikke får dekket bistanden gjennom slike kanaler, kan det være at man har krav på fri rettshjelp fra staten.

Den statlige rettshjelpsordningen reguleres av lov om fri rettshjelp og har som formål å sørge for at personer ikke lider rettstap som følge av manglende økonomisk evne til å ivareta sitt rettshjelpsbehov. Ordningen baserer seg i hovedsak på bruk av privatpraktiserende advokater.

Det skilles mellom fritt rettsråd, fri sakførsel og fritak for rettsgebyr. Fri sakførsel gjelder advokatbistand i saker som føres for domsstolene. Fritt rettsråd er ulike typer juridisk rådgivning som skjer utenfor domstolene, for eksempel bistand i klagesaker overfor forvaltningen eller hjelp til å sette opp samværsavtaler. Fritak for rettsgebyr gis som regel sammen med fri sakførsel og innebærer at søker slipper å betale behandlingsgebyr til retten.

For å få rettshjelp etter rettshjelpsloven kreves det som hovedregel at saken faller innunder visse prioriterte områder og at søkeren har inntekt og formue under bestemte grenser. Inntektsgrensen er for tiden på kr 246 000 for enslige og kr 369 000 for gifte og samboende. Dette er bruttogrenser og tar i utgangspunktet ikke hensyn til om du har forsørgerbyrde eller høy gjeld. I tillegg er det en netto formuesgrense på kr 100 000. Normalt unntas formue som består av bolig av normal verdi, slik at svært mange vil oppfylle denne grensen. En utbredt misoppfatning er at den økonomiske grensen for ektefeller kun gjelder dersom saken er av en slik art at den angår begge parter. Vurderingstemaet er imidlertid ikke sakstypen, men om ektefellene eller samboerne faktisk har felles økonomi. I praksis vil par alltid identifiseres med hverandre. Det er verdt å merke seg at studielån og sosialhjelp ikke regnes som inntekt, mens ulike trygdeytelser er skattepliktige og derfor må medregnes inntekten.

Egenandelen ved fritt rettsråd er for tiden kr 870, mens den er på 25 % av utgiftene ved fri sakførsel. Egenandelen kan maksimalt være kr 4350, og personer med bruttoinntekt på under kr 100 000 betaler ikke egenandel.

Personer som oppfyller inntektsgrensene har normalt rett til bistand i saker om deling etter skilsmisse, barnefordeling, avskjed fra arbeidsforhold, ulovlig oppsigelse av leiekontrakt, personskade, klagesaker i trygdeforhold, og i enkelte andre saker. Noen saksområder har lovgiver ansett som så viktige at det gis rettshjelp uavhengig av inntekt. Dette gjelder blant annet voldsoffererstatning i sak mot gjerningspersonen, enkelte barnevernssaker, enkelte utlendingssaker, saker om tvang innenfor helse- og sosialsektoren, og saker vedrørende tvangsekteskap.

I andre typer saker enn de som er nevnt i loven, gis det rettshjelp dersom saken er av stor, personlig og velferdsmessig betydning for søker, og det er rimelig og nødvendig at staten dekker bistanden. Dette er unntaksbestemmelser som er ment å fange opp tilfeller der personer lider rettstap dersom de ikke får fri rettshjelp. Undersøkelser viser at barnevernssaker som ikke faller innunder de prioriterte områdene, sosialsaker, gjeldssaker og utlendingssaker er blant de områdene der det oftest gis bistand etter unntaksbestemmelsene. Dersom det er på det rene at den offentlige veiledningsplikten på området ikke strekker til, er sjansen god for å få dekket rettshjelpen av staten her.

Det finnes også unntak fra de økonomiske grensene. Vilkåret er at utgiftene til juridisk bistand blir betydelig i forhold til søkers økonomi. Vurderingen er svært streng. Momenter som kan være av betydning er at bruttoinntekten ikke gjenspeiler søkers økonomiske situasjon pga høy forsørgelsesbyrde eller høye medisinske utgifter, eller at saken er svært komplisert slik at de forventede utgiftene til advokathjelp er svært høye.

Rettsrådssaker dekkes i dag med en på forhånd fastsatt timesats, en såkalt stykkpris. Fordi advokater normalt er avhengig av å få betalt for den aktiviteten som nedlegges, vil altså omfanget av bistanden bestemmes av sakstypen og ikke nødvendigvis den enkeltes behov. Dette er et problem som både advokater og andre rettshjelpere har påpekt overfor departementet i flere år. Foreløpig ser det ikke ut til at disse signalene blir tatt på alvor.

Dersom man mener at man har krav på fri rettshjelp, kan man enten oppsøke en advokat direkte, eller kontakte fylkesmannen. I de fleste prioriterte saker kan advokatene innvilge fri rettshjelp på vegne av staten. Dersom det gjelder saker der de saklige eller økonomiske grensene ikke er oppfylte, må det sendes søknad til fylkesmannen. Dette kan man enten gjøre selv, eller man kan få hjelp av advokaten. Alle advokater har plikt til å opplyse om muligheten for å få fri rettshjelp.

Dessverre er det mange som erfarer at det å ha et rettskrav er ikke det samme som å oppnå en rettighet. Tilbudet etter rettshjelpsloven er begrenset, og ordningen er kritisert for å omfatte for få saksområder og operere med for lave inntektsgrenser. I Stortingsmelding nr. 26, som ble gitt ut av Justisdepartementet for kort tid siden, foreslås det å endre den økonomiske vurderingen slik at det tas større hensyn til antall barn og medisinske utgifter. Videre ønsker departementet å innføre en ordning der inntektsgrensene utvides, samtidig som egenandelene øker med inntekten. Departementet foreslår også å utvide saksområdene slik at loven også omfatter gjeldssaker, sosialsaker og saker som angår arbeidsforhold. Tiden vil vise om de gode intensjonene i Stortingsmeldingen blir gjennomført.

For mer informasjon se: www.justissekretariatene.no, www.advokatenhjelperdeg.no

Advokatfirmaet Ness & Co